Valgdemokratiet dreier seg om forholdet mellom samfunnsborgerne og deres representanter. Kjerne i valgdemokratiet er at ulike partier eller grupper konkurrerer om makten ved frie og regelmessige valg. Velgerne kontrollerer at de folkevalgte representantene utfører sine oppgaver på en måte som er i samsvar med deres ønsker. Hvis det ikke er tilfelle, kan de la være å gjenvelge representantene ved neste valg. I tråd med dette er ’konkurransedemokrati’ også en vanlig betegnelse.

Valgdemokratiet kalles i noen sammenhenger også for elitedemokrati. Tanken er at det er avgrensede elitegrupper som ivaretar beslutningene mellom valgene, men velgernes rolle er redusert til å velge mellom eliter og ellers ikke delta i samfunnsmessige beslutninger. Kritikere av en elitedemokratisk tankegang har pekt på at borgerne også bør diskutere og delta i beslutninger utenom valgene. Denne tankegangen ligger også til grunn for Demokratibarometeret, men det svekker ikke betydningen av valgene som grunnleggende i et moderne demokrati.