Politikk er mer enn flertallsbeslutninger, fattet av befolkningens representanter. Kjernen i samtaledemokratiet er at oppfatninger om fellesskapets ve og vel dannes gjennom diskusjon mellom borgerne. Et ideal er en fri og saklig utveksling av argumenter der man til slutt kommer fram til enighet. Det sentrale er ikke hvor mange som står bak et gitt argument, men at argumentet har en iboende styrke og overbevisningskraft som til sist er avgjørende for utfallet. En forutsetning for et velfungerende samtaledemokrati er vidtgående ytringsfrihet, og likeledes tilgang på informasjon.
Innholdet i samtaledemokratiet dreier seg om en rekke politiske enkeltsaker, men også i stor grad om hva som er et godt samfunn, om forholdet mellom stat og borgere, tillit til politikere og institusjoner, om mulighet og ønskelighet av offentlige inngrep i de enkelte borgeres liv, hva som er våre nasjonale forpliktelser utenfor landets grenser.
De politiske samtalene skjer på mange plan, fra lunsjbordene borgerne i mellom til de store debatter der toppolitikere deltar. I moderne samfunn har mediene en hovedrolle når det gjelder å holde den offentlige samtalen i gang. Mediene er den viktigste kilden til informasjon om store samfunnsspørsmål, og bindeledd mellom velgere og representanter. Mediene kan også brukes strategisk og manipulerende av spesielle grupper.
