Rettighetsdemokratiet

I de siste tiår har det skjedd omfattende utvidelser av borgernes sosiale rettigheter. Dette betyr også en utvidelse av demokratiet. For det første er borgerne sikret betydelig omfang av viktige sosiale ressurser. Økt sosial trygghet og et allment tilgjengelig helsevesen sikrer borgernes muligheter til å delta i demokratiske prosesser. Høyere utdanningsnivå betyr at flere blir tilført ressurser de kan benytte i arbeidsmarkedet. For det annet er borgerne sikret en viss medbestemmelse i saker som angår dem i dagliglivet, som pasienter og pårørende, som foreldre med barn i skolen, som arbeidstakere.

Rettighetsdemokratiet slik betegnelsen brukes her, kan ses som en del av et mer omfattende nærdemokrati. Det omfatter de delene av dagliglivet der borgerne opptrer som brukere av offentlige tjenester, og som arbeidstakere. I disse sammenhengene er de i en forstand underordnet bedriftsledere eller eksperter som leger og lærere. Samtidig er det vokst frem et omfattende lovverk som skal sikre at den enkelte blir behandlet i tråd med sin stilling som selvstendig borger, og blir vernet mot overgrep og diskriminering. At de kan bruke sine rettigheter til å påvirke beslutninger i arbeidslivet og i velferdsstatens institusjoner er derfor en viktig dimensjon i et levende demokrati.

Borgernes rettigheter er nedfelt i et omfattende lovverk, og gjennom tilslutning til internasjonale avtaler og rettsregler. Menneskerettighetene har en overordnet stilling i lovverket i Norge.